Å undervurdere velgerne sine er noe av det farligste en kan komme ut for i politikken.

Særlig i små gjennomsiktige samfunn som kommuner gjerne er. Det er imidlertid lett å forstå at de politikerne som har en toppjobb i vente etter valget gjerne vil ha det de tror er større innflytelse over politikken. Noe de også tror er litt ekstra stor gjennomføringskraft, men det er slett ikke sikkert at velgerne deler denne tankegangen.

I Tromsø er alt nå lagt til rette for at en kan innføre et lignende styresett som det vi hadde da det borgerlige byrådet styrte i fire år. Forslaget har allerede blitt fremmet i det nåværende kommunestyret, slik loven krever. Det trengte ikke noe flertall. Det måtte bare være satt på kartet.

Sist vi hadde denne styreformen ble det som eksempel besluttet et badeland med en prislapp som i ettertid har hoppet opp til en drøy milliard, mot administrasjonens klare advarsler og anbefaling den gang vedtaket ble gjort. Riktignok inviterte de ordføreren sin til å sitte i dette badekaret på Templarheimen sammen med daværende byrådsleder, men ellers fikk stemmesankeren ikke engang være til stede i byrådets møter.

Herman Kristoffersen

Da satt de i sitt eget lukkede rom og gjorde sine vedtak uten hensyn til hva de faglige utredningene hadde konkludert med. Der ble det gjort vedtak som førte til privatisering av renholdstjenester og diverse annet som velgerne i det neste kommunevalget ikke syntes særlig om. Pressen ble kastet ut på gangen og fikk bare se protokollene da det hele var et faktum og beslutningene allerede var tatt.

Problemet nå er at det synes temmelig uklart hva de enkelte partiene mener om dette for tiden. Dette gjelder særlig Høyre og Arbeiderpartiet som vil være toneangivende i hver sine blokker etter valget.

Vi her ute i den mørke høsten vår er smertelig klar over at valgkampen har startet i tidligste laget. Julegrana er ikke tent enda, men ordførerkandidatene blir likevel presset ut på arenaene av velmenende aktører som gjerne vil vite hva de mener om alt mulig fra skolemat til bredden på veien fram til Ramfjord. Bompengene henger også som en svart sky over begge de nominerte ordførerkandidatene.

Beslutningen om styreformen skal man imidlertid ta senere, sies det. Dette åpner for et gjensyn med den såkalte parlamentarismen slik vi hadde det under Øivind Hilmarsen og hans byråder som de fleste av oss kanskje har glemt navnene på i dag.

Høyre vil ganske sikkert ha byrådet tilbake uten at de forplikter seg til det i denne omgang. Arbeiderpartiet vil ikke si annet enn at dette er et spørsmål de får komme tilbake til etter valget. Hvorfor?

Er det fordi man er blitt usikker på hva velgerne mener om det? Det er i så fall en gledelig utvikling, all den tid det siste kommunevalget gjorde rent bord hos de oppblåste parlamentarikerne. Byrådet tapte valget så det sang. I partifloraen tror likevel mange at det var deres popularitet som skaffet dem stemmene. Ikke at de fremsto som et alternativ til den utskjelte byrådsmodellen.

Da må noen forklare meg hvorfor partiet Rødt kunne få tredoblet oppslutningen sin mens de ikke gjorde stort annet i den foregående valgkampen enn å rakke ned på parlamentarismen. For øvrig som fortjent. I dag har dette normalisert seg og de ligger stort sett der de skal på meningsmålinger.

Hvorfor kan ikke Tromsø styres slik som 99 prosent av alle kommuner her i landet blir styrt? Hvor er oppsiden i at politikere uten vesentlig forståelse for det kompliserte lovverket kommuner etter hvert styres av skal sitte og ta beslutninger? Gjerne på tvers av faglige råd fra en administrasjon som allerede strever med å finne kompetanse nok i markedet.

Dette gjør at ikke engang Høyre nå tar sjansen på å forplikte seg til denne styreformen. Da ville de også måtte forklare hva de skal gjøre med Hjorten sin. Skal han fortsatt være bare snorklipper og russeformann på rådhuset eller skal han bli byrådsleder og lede utviklingen i byen sin slik ordføreren bør? En nøtt? Hvem skal i så fall være byrådsleder? Det hører vi lite om for tiden.

Hva så med herr Wilhelmsen? Skal han utsette beslutningen om denne styreformen til etter valget når vi vet at verken Rødt, SV eller andre som han må ha med seg for bli ordfører, har sansen for dette showet. Etter siste valg, hvor AP ikke gjorde det spesielt godt, måtte de bite i det sure eplet for å få ordføreren. Parlamentarismen falt som en stein i forhandlingsmøtene, fordi samarbeidspartnerne ikke ville ta i den med ildtang.

Uansett styringsmodell må beslutningene som tas være tuftet på gode og gjennomtenkte råd fra en kompetent administrasjon, og de politikerne som virkelig vil noe med byen vil også få dette igjennom om de bare jobber hardt nok. Vilkåret er at de må lære seg å samhandle med sin egen administrasjon først som sist.

Det er mulig det finnes dumme velgere her ute som ikke skjønner sitt eget beste, men er det noen grunn til å tro at det står bedre til med politikere?