Innen fotballen er det lett å bli historieløs. Nye prestasjoner ligger ferskt i minnet og fremstår ofte større enn de egentlig er. Fordi det som en gang var fantastisk blekner med tiden. Inntrykk males ned, lik maling på et naust som jevnlig piskes av sjøsprøyt.

Søndag kveld, noen minutter før klokka sju, blåste dommeren av i kampen mellom TIL og Mjøndalen. På en scene milelangt unna noe internasjonalt spill, men likevel viktig for dem det gjaldt. For «Gutan» vant 1-0, tok et kvantesteg mot ny eliteseriekontrakt, og kunne glede seg sammen med fansen i kveldskulden.

Anført av en 33-åring TIL hentet inn i sommer, og som har tilført langt mer enn klubben kunne drømme om. For da Christophe Psyché ble fløyet inn fra en ferietilværelse i Karibia, plassert inn i en leilighet på Vervet rett sør av Tromsøbrua i månedsskiftet juli/august for å sone koronakarantene, var han langt unna å kunne spille noe særlig.

Solgt inn til oss rundt som en veteran som skulle stenge igjen et ekstremt lekk TIL-lag, gikk det noen uker før vi fikk noe svar på hva dette var for noe. Seks uker etter ankomsten startet Psyché mot RBK på Lerkendal. Og stjal showet rimelig umiddelbart.

Seks kamper senere, med unntak av noen merkelige involveringer borte mot Molde, har franskmannen født i Cannes, framstått som noe helt annet enn hva vi har vært vant til.

Så svake har TIL vært i forsvaret de siste årene, at vi er blitt vant til at det går fullstendig galt med jevne mellomrom. Uten å legge skylda bare på dem. Det har rett og slett vært ganske miserabelt å følge Gutan i Eliteserien i noen sesonger.

Inntil videre gir Christophe Psyché meg en annen følelse som innebærer defensiv trygghet over tid. Og med fare for å bli nettopp historieløs, må jeg tilbake til TIL-legenden Miika Koppinen for å finne noe sammenliknbart. Den siste av en rad lignende profiler i klubbens ærerike historie.

Tor Pedersen, Tore Nilsen, Steinar Nilsen, Roger Lange, Fredrik Björck, Tore Reginiussen og flere andre kommer raskt i hu når vi tenker på kompromissløse forsvarsspillere i moderne tid som gjorde resten av laget gode, men «aldri» gjorde feil.

Den siste i rekken disse var Koppinen. 36 år gammel var han preget av mange år toppfotball i TIL og RBK. Likevel satt han kroppen på spill, og tvang ut en siste sesong for å sikre et TIL-opprykk i 2014. Der andre spillere ville bukket under, feiget ut eller lagt opp, var det aldri noe alternativ for finnen, tromsøværing etter et tosifret antall år i byen.

Siden 2015 har TIL hatt drøssevis av midtstoppere. Noen mer notable, andre mer perifere figurer. Ulrik Yttergård Jenssen er den nærmeste, uten at jeg vil si at han hadde samme innvirkning som Koppinen i TIL. Det kan endres den dagen Jenssen kommer tilbake til Tromsø for å avslutte karrieren.

Derimot er vår franske venn som kom på sensommeren, av det kaliberet. Søndag kveld, et par timer etter kampslutt, publiserte iTromsø en sak om hvordan poengsnittet etter at han begynte å starte kamper for TIL i september har doblet seg mot tidligere i sesongen.

Uten at jeg legger for mye i bare tall. Disse blir bare en ekstra bekreftelse på det jeg og de fleste andre faktisk ser skje ute på banen. Alt dette ble ikke bare en nødvendighet, men direkte avgjørende for at Gutan skal berge plassen, og hovedtrener Gaute Helstrup jobben.

Derfor sjekket Helstrup i sommer ut en klubbløs Psyché, med hans gamle trener i Kristiansund. At Christian Michelsen og Helstrup har en relasjon som går mange år tilbake, gjør at en slik «anbefaling» veide ekstra tungt.

Markedet av klubbløse spillere er nemlig gedigent. Et sted der fallgruvene finnes rundt hvert hjørne, eller hver agent om du vil. Hva du som trener og sportssjef får tilsendt av YouTube-videoer og tilårskommen statistikk, er nemlig til slutt en ren gjettelek.

Med noen positive unntak, så klart. Psyché er tross alt 33 år. Han er ingen å bygge noen fremtid på, det ser også jeg som betalt fotballsynser fra sidelinja. Selv vil han forlenge med TIL, men inntil videre sitter klubbledelsen rolig i båten. Og du finner sikkert gode grunner til å la være, men det er et åpenbart valg at denne spilleren bør forlenges med ett år.

Såfremt lønnskravet hans ikke er helt hinsides sunn fornuft, har TIL nå tilgang til en spiller som sprer trygghet og stabilitet når laget trenger det. Uten å virke påtatt eller oppkonstruert. En som kan gi Jostein Gundersen det siste for at han skal bli en topp midtstopper i norsk standard. Eller på noen områder kan være et forbilde for 20 år gamle Casper Øyvann, som tross alt, har tatt laget med storm etter at han kom inn for bare noen uker siden.

For det jeg liker med Psyché er at han er en forsvarsspiller. Han er god på å forsvare målet, noe som faktisk er en ganske undervurdert egenskap i en fotballverden der de offensive midtstopperne er de som oftest får hyllesten.

Vi er glade i gode spisser i Tromsø. Men en nådeløs stopper får også publikum opp av stolene med en sugende takling. En slik finnes på Alfheim i høst.

Christophe Psyché blir aldri en legende i TIL. Derimot kan han bli en kulthelt, som setter skapet på plass når det trengs.