Nok et musikkår er unnagjort. Nok en gang har vi fått enorme mengder med snadder å stappe inn i ørene. Her følger en utrolog fin miks, som tilfeldigvis også er mine favorittalbum fra 2023.

Sjekk ut spillelista med årets 75 (!) beste skiver, pluss de mest minneverdige konsertene, i bunnen av artikkelen.

1. TILINTETGJORT «In Death I Shall Arise»

En svart smell ut av intet. På sin debutplate presterer Oslo-bandet å pumpe nytt liv inn det norske black metal-liket. Samtlige spor er som egne kapitler. Noen nørds burde utvikle egne dataspill-verdener for hver enkelt låt. Lydsporet er jo allerede klart.

Lytteopplevelsen er som å stå i sentrum av stormen, og bli bombardert av galskap og aggresjon fra alle kanter. Låtene er som en tur gjennom underverdenen, der man aldri vet hva som dukker opp langs stien. Ei heller hva som er virkelighet eller drøm. Les hele anmeldelsen her.

2. THE HEAVY HEAVY «Life and Life Only (Expanded)»

Det kuleste musikalske paret vi har hørt siden Sonny & Cher, Ike & Tina, Jack og Meg White eller Kermit og Miss Piggy? Klasse-produksjonen og den klassiske auraen gjorde at jeg faktisk måtte dobbeltsjekke at dette ikke var «lost tapes» fra slutten av det swingende og schwungende 60-tallet.

Det vaskes nemlig ut svært lite rockgull av denne typen for tida. Pop, soul, folkrock, garasjerock og psykedelia – The Heavy Heavy sauser alt sammen, med glasset like høyt hevet som Keith Floyd (google it, kids). Les hele anmeldelsen her.

3. SUSANNE SUNDFØR «blómi»

Etter mange års albumpause presterer hun altså å returnere med sin beste plate til nå. Og hvem sier at man ikke kan blomstre flere ganger i løpet av ens kunstneriske virke? Susanne Sundførs nye, grønne gospel lukter ikke bare godt. Den balsamerer opp knuter i både hjertet og hodet.

Sundfør er så evnerik at hun unngår å spille safe, men heller sikter på krysset fra alle slags vinkler. Der tittelsporet er tuftet på årgangs-R&B og jazz fra innrøkte buler, er «leikara Ijóð» en reinspikka spiritual der sola skinner sterkt. Les hele anmeldelsen her.

4. CIVIC «Taken By Force»

Australia rocker! Siden denne edle kunstformen er inne i en dvale på store deler av den vestlige halvkule, som følge av systematisk undertrykking fra «bransjen» og mediene, er det så jævlig deilig at det spys ut herlig rock’n’roll over en lav sko der nede.

I mylderet av harry rocketasser og livsfarlige rockekjerringer fra landet der ølet alltid er kaldt, er Civic ledestjernene. De burde i alle fall være det. Låtene er helt fantastiske, med et spenn fra hissig, hyperaktiv punk til humørsyke semiballader som gir en gåsehud både her og der. Les hele anmeldelsen her.

5. LEWIS COLEMAN «Offline»

Melbourne rocker! Ja, akkurat som forrige navn på lista, samt en haug andre som ga ut kremplater i 2023, holder Lewis Coleman i rockens nye globale hovedstad. Denne snurrige fyren skiller seg fra mengden i kraft av å være en komponist med et suverent øre både for popmelodier og det smått bisarre. Melodiene pakker Coleman inn i passe mengder skrammel, samt hans merkelige og fine stil med gitar i hånd.

Tenk at det skulle være mulig å skape en perfekt symbiose av Television og Elliott Smith! Jeg mistenker at det finnes en bred og passe eklektisk platesamling hjemme i stua til denne artige australieren. Les hele anmeldelsen her.

6. DOUG TUTTLE «Keeping Alive»

Jeg deler herved ut prisen for vår generasjons mest underkjente pophelt til Doug Tuttle. Siden den tidligere Mmoss-gitaristen gikk solo for mange fullmåner siden har han svingt både gitaren og hårmanken med en stil ingen kan matche.

Vår mann Doug kobler 60-tallsgull som Love og The Beatles med 70-tallets folkrock og powerpop. Litt blåøyd skrangling som snytt ut av 80-tallets Paisley Underground-bevegelse utgjør en herlig topping.«Something in the Sky» er så inn i helvete vakker at man vil skrelle av seg huden, og smøre seg inn med de kosmiske tårene som drypper fra Tuttles gitarstrenger. Les hele anmeldelsen her.

7. MARGO PRICE «Strays»

«Strays» er et album som inkorporerer veldig mye av gullet som er vasket frem i livemusikk-bulene plassert langs den nordamerikanske prærien, deltaet og sumplandskapet gjennom snart hundre år. Skiva har samtidig én fot i popscenen, og plukker opp signaler fra den britiske rocken som amerikanerne adopterte som sin egen på 60-tallet.

Dette er allikevel ingen retrotripp, selv om Margo Price – etter eget utsagn – er en aktiv bruker stimulerende midler og finurlige vekster i den kreative prosessen. Det er en moderne twist på mye av godlyden fra den tidligere countryartisten. Les hele anmeldelsen her.

8. INCULTER «Morbid Origin»

Innen thrash metal er dårlig stemning bra. Men man trenger også riffene som treffer hjernens g-punkt. De som får dopaminene til å boble såpass at lekeslåssing og knusing av ølbokser plutselig fremstår som rasjonelle aktiviteter. Inculter fra selveste Fusa, Vestland nailer denne balansen på deres tredje album.

Inculter roer her tempoet kraftig ned, sammenliknet med sine to første (og fabelaktige) album. Og referanser som Slayer, tidlig Metallica og klassisk NWOBHM blir jo virkelig aldri feil. Les hele anmeldelsen her.

9. OKONSKI «Magnolia»

Jazzpianisten Steve Okonski debuterte like godt med et av årets lekreste album, han. Det er en fryd å høre amerikanerens vekselvis følsomme og kraftfulle bruk av tangentene. På denne plata disker han i tillegg opp med magien kun trioformatet kan skape.

Medspillerne Michael Isvara Montgomery (kontrabass) og Aaron Frazer (slagverk) kjenner Okonski godt fra det fabelaktige soulensemblet Durand Jones & The Indications. Her vever musikerne sammen trådene i et lunt teppe. Les hele anmeldelsen her.

10. FRANKIE AND THE WITCH FINGERS «Data Doom»

Rock, funk, funkrock eller rocka funk? Frankie and the Witch Fingers lager i alle fall ikke musikk for stivbeinte surkeladder.

Hvis denne musikken var en saus, ville du ha blitt gravid av å spise den. Frankie and the Witch Fingers pumper nemlig ut et potent, voluminøst riff-o-rama på sin nye skive. Det låter massivt, men aldri overvektig. Les hele anmeldelsen her.

De beste konsertene:

STEAMDOME – Tromsø Jazzfestival, Storgata Camping 10.08.2023

Følelsen av å bli «helt kokt», finnes det noe bedre? Denne kvelden skrudde virkelig Ola Kvernberg og hans nærmest absurd funky og fingernemme band termostaten opp på max. Les hele anmeldelsen her.

SONDRE JUSTAD – Rakettnatt 24.08.2023

Sondre Justad la igjen hjertet sitt på scenen, og viste seg å være landets største entertainer. En ekstra imponerende prestasjon med et edru torsdagspublikum som mottakere av herligheten. Les hele anmeldelsen her.

GAYE SU AKYOL – Tromsø World Festival, Driv 04.11.2023

Den tyrkiske stjerna bød på sexy og eksotisk psykedelia denne kvelden. Dansbart som fy, og direkte hypnotisk i flekkene. Les hele anmeldelsen her.