Takk for musikken, 2022! Som alltid har det haglet musikalske gullkorn fra alle sjangerhjørner, og det er en fryd å ha radaren oppe når den er så mange herlige musikalske signaler å plukke opp.
Norge (og ikke minst Tromseee) har satt sitt tydelige preg på musikk-kartet i året som gikk. Om du liker pop, rock, metal, soul, country eller hip hop – eller eventuelt alt – har det vært plenty av godlyd å stappe inn i ørene.
Mange «darlings» har blitt drept i utvelgelsesprosessen, men veien til topp 10 skal være kronglete som bare fy i ethhvert godt musikkår. Her følger mine absolutte favoritter fra 2022:
(Obs! Hør Helges «topp 75» fra 2022 via spillelistene i bunnen av artikkelen.)
1. THE SADIES «Colder Streams» (Yep Roc Records)
Etter å ha vært blant verdens ypperste konsert- og plateartister i et kvart århundre, spiller The Sadies inn sitt magnus opus. Så dør plutselig vokalist, gitarist og låtskriver Dallas Good, i februar i år. Det er en bitter pille å svelge da denne kanadiske gjengen overhodet ikke var i ferd med å visne, men derimot fortsatte å levere ny musikk man hadde skyhøye forventninger til hver eneste gang.
«Colder Streams» blir dermed stående som det ultimate fotavtrykket fra et unikt og uerstattelig band. Det er et album med fortryllende melodier, vekslende humør, skarpe kanter og boblende energi. Årets beste med god margin, og i tillegg blant de sterkeste rockskivene gitt ut etter årtusenskiftet. Takk for musikken, Dallas.
2. KLISH «HGDFM» (Siste Steg)
Et ambisiøst og fryktløst album, der Jon-Are Masternes alias Klish drar hip hop-sjangeren langt utenfor de flestes komfortsone. Versene hans er både triste og morsomme, alvorlige og absurde. Det er genialt ordspinn, inkludert ordspill utført med et fårete glis. Kapellmester Frode Larsen og hans band lager svært lekre rammer for lekegrinda til Klish. Her blandes pop, soul og jazz med mer tradisjonelle hip hop-beats. Resultatet er avhengighetsskapende musikk som ikke likner på noe annet.
3. LES BIG BYRD «Eternal Light Brigade» (Chimp Limbs Recordings)
Den svenske «supergeruppa» byr her på et album man kan fortape seg i, med god samvittighet. Les Big Byrd tar utgangspunkt i 60-tallets ur-psykedelia, men de tilfører denne musikalske trippen mange andre fargerike komponenter langs ferden mot lyset. Her hører vi blaff av nordisk elektronika, mens noen låter er som en fast-track langs krautrockens autobahn. Hele stasen toppes så med litt indisk og nordafrikansk krydder. Der den psykedeliske rocken anno 2022 har blitt nokså formbasert, både musikalsk og estetisk, leverer Les Big Byrd et album som er befriende uforutsigbart.
4. BANDITOS «Right On» (Egghunt Records)
Snakk om stemme! Snakk om energi! Snakk om låtsnekring på toppnivå! Om Banditos var en matvare, ville de vært den søte, seige barbeque-sausen du griser litt ekstra med – slik at du har masse godsaker å slikke av fingrene før den siste ølslurken tas. Mary Beth Richardson synger rått og samtidig klokkerent, med soul- og countryknekk attåt. Musikken spenner fra spenstige Motown-takter til bælfeit countryrock, og fra brennhet floorstompin' gospelblues til Springsteensk storbandrock. Merkelig underkjent, både bandet og albumet, spør du meg.
5. DRUGDEALER «Hiding in Plain Sight» (Mexican Summer)
Stevie Wonder. Elvis Costello. Nick Lowe. Elton John. Om dette er navn som får deg til å trykke på play-knappen – da vil det være direkte tragisk å gå glipp av «Hiding in Plain Sight». Dette er albumet du setter på, for en smooth start på festen. Dette er i tillegg albumet du setter på for å børste bort spindelvevet, og mykne opp kantene i hodet dagen derpå. Michael Collins alias Drugdealer har nemlig mikset en lun og fin cocktail av myk soul og lettbeint funk, med herlige drypp av både rock og jazz. Og et lite tips til dere amorøse: Dette er albumet med årets klareste «klinegaranti».
6. OTER «Young Hoel III: Hestehoven» (IGH)
For et føkkings comeback! Stian «Oter» Ottesen har gitt ut tre album fylt av kinaputter i 2022, der volum tre (som ble gitt ut først) er det aller sterkeste. Versene er så harde, stygge og morsomme at det er en fryd. «Sa han virkelig det der?»-faktoren er skyhøy, og det er sykt befriende å høre en så kjeftsterk fyr plaffe ned alt rundt seg uten noe PK-filter på mikken. Sammen med sin nye partner Carl Critical pumper Oter ut tunge beats, som blir en langfinger rett i trynet på all trendstyrt hip hop. De mørkeste låtene gir klump i halsen og vondt i magen, selv for oss som har svelget unna det aller meste livet har å by på.
7. DJEVEL «Naa skrider natten sort» (Aftermath Music)
Ja, de er sannelig norgesmestere i black metal anno 2022. Etter fjorårets mesterverk har vi nå kommet til volum to av det som skal bli en albumtrilogi. Djevel skaper melankoli i dens mest ekstreme form, gjennom et velorkestrert øs. Lytteres sanseapparat angripes med full kraft, men denne hurlumheien har allikevel en klart beroligende effekt. Melodiene er enkle, men Djevel har en enorm rikdom i uttrykket. Nå sitter jeg heeelt på kanten av stolen, med enorme forventninger til trilogiens konklusjon – som forhåpentlig kommer i 2023.
8. MATTIEL «Georgia Gothic» (Heavenly Recordings)
Hun er forunderlig artist, Mattiel Brown. Jeg kjenner ingen andre som behersker så mange av rockens disipliner så godt som denne lydkunstneren fra Atlanta. I det ene øyeblikket får vi servert storslåtte poprefrenger som jager alle skyer bort fra himmelen. I det neste dras vi nådeløst ned i en iskald kjeller, for en overhaling av gotiske proporsjoner. Mattiel fortsetter å være en av de kuleste, smarteste og råeste rockartistene vi har. Her triller hun 11 lekre, ville og skumle melodier ut av ermet.
9. FIEH «In the Sun in the Rain» (Jansen Records)
«Gjengen for de smarte og kule» skrev jeg om Fieh da denne plata kom ut i vår, og låtene har på ingen måte blitt dummere eller teitere siden. Selv om Fiehs musikk er sofistikerte saker, drar denne plata også ræva opp av stolen. Orkesteret som teller syv kvinner og menn vet å holde på et groove – både av den seige og den spretne typen. I sentrum av alt står Sofie Tollefsbøl, med mikrofon i hånd og «schwung» i hofta. Hun er selve definisjonen av ei stjerne, og la oss be til solguden om at Tollefsbøl og gjengen fortsetter å sende ut nye musikkstråler i årene som kommer.
10. MYSTIC BRAVES «Pacific Afterglow» (Selvutgitt)
Et album som, i den store sammenhengen, har blitt direkte ignorert i 2022. Og det er forbanna synd! Dette er nemlig popmusikk så bra at den er gjemt under disken i godteributikken. «Pacific Afterglow» må deles ut i porsjoner bestående av én låt i slengen, for at sukkerkicket ikke skal bli for voldsomt. Dette er skiva med høyest sommer-faktor fra året som gikk. Så om mørketida i perioder føles tung, er det bare å smøre seg inn med godlyd på boks fra California.
De tre beste konsertene jeg så i 2022:
1. Kvelertak (Driv)
2. Oter (Rakettnatt)
3. Hedvig Mollestad Trio (Tromsø Jazzfestival)